Kjære dagbok.... Jeg savner kjæresten min så utrolig mye. Det er så tungt å måtte bo her uten han, ikke kan jeg dra til han i helgene heller, og det er så lenge å vente på mellom hver gang han kan komme kjørende hit.. Og om ikke det er nok, så har han mista internett på dataen sin også, og ingen av oss har penger på kortet. Det skal ikke være lett, nei. Du aner ikke hvor mye jeg håper at han får seg en jobb snart slik at han kan få tjent litt penger, for da kan han kanskje flytte til meg etter jul. Da hadde jeg blitt så utrolig glad at jeg kan ikke beskrive det engang. Meeen, ingen vits i å få forhåpninger, for om det ikke går så blir jeg bare enda mer lei meg.
Jeg savner å våkne om morgenen med deg liggende ved siden av meg.
Jeg savner å komme hjem fra skolen og der er du å venter på meg.
Jeg savner å ligge om kveldene å prate om alt mulig sammen med deg.
Jeg savner å lage middag sammen med deg.
Jeg savner å se på film og serier sammen med deg.
Jeg savner å gå ut sammen med deg.
Jeg savner alt det artige vi fant på når vi bodde sammen.
Jeg savner å ligge i armkroken din.
Jeg savner å kunne gråte ut å fortelle deg alt som plagde meg, å du var der å trøstet meg.
Jeg savner å stå på badet å pusse tennene mine sammen med deg. ( hi hi )
Jeg savner å drege deg med på senteret hver gang jeg ville kjøpe noe.
Jeg savner å gå å kjøpe mat sammen med deg, selvom vi aldri kan bli enige om hva vi skal ha.
Jeg savner å ligge å se på deg når du sover.
Men mest av alt savner jeg å høre deg si "jeg elsker deg" og få et kyss av deg
hver dag.Jeg klarer ikke å bo borte fra deg, pus. Jeg savner så den tiden når vi bodde sammen. Det er så godt når pus er her på besøk, men en helg går over på et øyeblikk. Jeg håper alt ordner seg for oss etter jul, og at ting blir lettere. Men uansett hvor langt unna hverandre vi er, så vet jeg at vi alltid kommer til å elske hverandre.